Latent innoverskjeling kan dekompensere i løpet av livet når hjernen ikke lengre orker å justere synsbildene slik at de faller sammen. Hvis vinkelen plutselig øker i «voksen» alder oppstår det plagsomt dobbeltsyn (som kan være tilstede hele tiden). Skjelingen vil også være synlig og utseendemessig skjemmende. Botox eller kirurgisk behandling kan da være aktuelt.
Med botox setter man en sprøyte med en nervegift (botuliniumtoxin) inn i den muskelen som skal lammes. Virkningen av denne giften vil gå over i løpet av noen måneder.
Lammelse av sjette hjernenerve, såkalt abdusensparese, innebærer at den muskelen som skal «dra» øyet utover til siden blir svakere. Noen får bare en svakere muskel med årene. Traume (slag mot hodet), svulster, vaskulære endringer (tilstoppning av bittesmå blodårer - heriblant diabetes) eller betennelse (virusinfeksjon eller MS) kan også være en bakenforliggende årsak.
Dersom det ene øyet får kraftig nedsatt syn for eksempel ved øyeskade eller skader på synsnerven , kan samsynet brytes og at det ene øyet begynner å «vandre» (enten innover eller utover).
Latent utoverskjeling kan øke på i voksen alder. Det er gjerne av kosmetisk årsak at man da opererer siden utoverskjeling ikke gir samme type dobbeltsynplager som ved innoverskjeling. Skjelingen kan av og til være tilstede bare på bestemte avstander, enten på avstand eller på nært hold. Om skjelingen kun er tilstede på avstand og ikke på nært hold er det vanskeligere å behandle den.
Som nevnt over kan plutselig synsnedsettelse på et øye medføre at utoverskjelingen øker på. Dobbelsyn vil da fort oppstå. Skjeleoperasjon kan være aktuelt men forutsetning for vellykket skjeleoperasjon er at man først behandler selv synsnedsettelsen.