Skjeling hos barn og voksne kan ha flere årsaker. I denne artikkelen beskriver vi symptomer på skjeling, årsaker og behandling.
Skjeling betegner en tilstand der de to øynene ikke er rettet mot samme punkt. Skjeling kan ha ulik retning, innover (esotropi), utover (exotropi), i høyden (hyper/hypotropi). Ofte er skjeling konstant til stede, men hos noen opptrer skjelingen bare når man er trøtt eller slapper av (intermitterende strabisme). 3% av befolkningen har konstant skjeling. Mange har latent (skjult) skjeling, ikke alle plages av denne.
Skjeling er ofte arvelig betinget. Skjeling kan oppstå uten spesiell årsak eller grunnet brillebehov eller øyeskade/sykdom.
Skjeling av en viss størrelse vil være lett synlig for foreldre. Et nyfødt barn vil de første 3-4 måndene normalt kunna ha varierende grad av skjeling. Dette er fordi utviklingen av samsynet starter tidlig, dvs. omkring 3-4 måneders alder. Dersom det fortsatt er skjeling tilstede ved 6 måneders alder, er det imidlertid ikke normalt og barnet skal henvises til øyelege.
Andre tegn kan være at barnet snubler ofte, kniper igjen et øye, har en unormal hodestilling (skakker på hode, snur hodet til den ene siden), hodepine, uklart syn, dobbeltsyn, lese- og skrivevansker, redusert konsentrasjon ved lesing o.l
Det er ulike årsaker til skjeling. Ved en ”medfødt stor innoverskjeling” (infantil esotropi) vet man ikke sikkert årsaken. Her finner man sjelden stort brillebehov og man har som oftest lik synskvalitet på begge øyne da skjelingen veksler fra det ene øyet til det andre, man bruker øynene vekselvis.
En annen gruppe er skjelepasienter hvor behovet for briller er årsak til skjelingen. Innoverskjeling henger ofte sammen med langsynthet. Da vil behandlingen være å korrigere brytningfeilen og i noen tilfeller ha lapp foran det beste øyet noen timer i døgnet.
Skjeling er ofte arvelig. Skjeling kan også være et symptom på en annen øyesykdom eller på grunn av en bakenforliggende generell sykdom.
Derom skjelingen ikke blir oppdaget eller blir oppdaget for sent (etter 7 års alder) kan det føre til at det skjelende øyet ikke utvikler skarpsyn fordi det ikke blir stimulert på lik linje som det ikke-skjelende øyet. Det vil si at man får en synsnedsettelse som ikke kan bedres verken med brillestyrke eller operasjon i senere alder.
Samsynet eller stereosynet (3D) kan bli svekket eller utebli som en konsekvens av skjeling.
Målet med behandlingen er oppnå skarpsyn på begge øynene, legge forholdene til rette for et godt samsyn dersom mulig og i noen av tilfelle rette opp øyenes stilling ved en operasjon.
For å minske innoverskjeling gir man ut briller som korrigerer for langsyntheten, dette vil da minske skjelingen eller rette den helt opp. For å gjøre en pålitelig målig av brillestyrken til barnet gir man en øyedråpe som lammer litt av fokuseringsevnen. Foreligger det skjeve hornhinner (astigmatisme) vil man også korrigere dette med briller.
Dersom barnet skjeler bare på det ene øyet kan dette medføre til nedsatt syn på det skjelende øyet. Denne form for synsnedsettelse kalles amblyopi. Amblyopi kan også forekomme på grunn av stor brillestyrkeforskjell på høyre og venstre øye. Man lapp-behandler foran det ”gode øyet” slik at man trener opp det ”dårlige øyet”. Målet er å få et normalt skarpsyn på begge øyne. Skarpsyn måles ved hvor små bokstaver/figurer barnet er i stand til å se på en bestemt avstand. Lappbruk vil ikke minske skjelingen, men bedre skarpsynet.
En del barn som skjeler trenger operasjon. Man gjør da inngrep på de ytre øyemuskelene som fester seg langt fremme på øyeeplet. Disse strammes eller slakkes avhengig av skjelevinkelen. For et godt resultat er det på forhånd viktig med behandling med brille og eventuelt lapp. Det er viktig å understreke at operasjon for skjeling kun vil rette på den synlige øyestillingen og gi et bedret utseende.
Operasjon for skjeling vil ikke påvirke synet , og vil altså ikke ha noe å si for å bedre svaksynthet som følge av skjeling.