Bulløs keratopati. Dette betyr at hornhinnen blir permanent uklar fordi cellene på innsiden - endotelcellene- blir ødelagt i forbindelse med operasjonen. Dette skjer svært sjelden, men er hyppigere dersom pasienten på forhånd har redusert antall endotelceller, såkalt cornea guttatae. Av og til skyldes hornhinnesvikt at det er inflammasjon i øyet. Tidligere behandlet vi hornhinnesvikt med dråper eller salve som trakk væske ut av hornhinnen. Dette kunne hjelpe, men ingen av disse preparatene er nå tilgjengelig på markedet.
Hornhinnesvikt kan ha flere grader. I den letteste graden ser vi bare at det foreligger cornea guttata, dvs at innsiden av hornhinnen virker litt kornete, samt at hornhinnen er noe fortykket. I slike tilfeller kan pasienten merke tåkesyn, spesielt om morgenen. Årsaken til dette er at fordampningen fra hornhinnen oppheves om natten når man ligger med lukkede øyne. Utover formiddagen, når pasienten har øynene åpne vil fordampningen fra overflaten gjøre at hornhinnen igjen blir klarere. Tåkesyn om morgenen, og klart syn om ettermiddagen kan derfor skyldes begynnende hornhinnesvikt.
I neste stadium blir hornhinnen uklar hele dagen, og i siste stadium oppstår væskeblemmer i overflaten (derav navnet bulløs keratopati) som sprekker og forårsaker smertefulle sår. I slike tilfeller kan det bli nødvendig med hornhinnetransplantasjon.
Tidligere måtte man da skjære ut de sentrale delene av hornhinnen og sy på plass en ny hornhinne fra et dødt menneske (såkalt penetrerende hornhinnetransplantasjon), men nå om dagen fjerner man bare det innerste laget, og erstatter det med et nytt endotelcellelag , også dette fra et dødt menneske. Men fordelen med denne metoden er at hornhinnen bevarer sin stabilitet og gjenvinner sin funksjon mye raskere. Endotelcelletransplantasjon er en teknisk vanskelig prosedyre som bare utføres på de største øyeavdelingene i landet.
