Dette er en artikkel hvor jeg vil forsøke å kaste lys over hvordan forskjellige livskrav påvirker utvikling av synet .
Synet er en ekstremt viktig faktor for å overleve for de fleste arter. De artene som har for dårlig syn i forhold til sine overordnede i næringskjeden vil fort bukke under i kampen for tilværelsen.
Denne artikkelen vil fokusere på noen tilpasninger i som artene har gjort for å forsvare sin plass på jorda.
Generelt kan man si at øyets oppbygning er nokså lik i forskjellige arter. Helt fra fiskene til menneskene - er øynene utenfra betraktet nokså like.
Overalt der det er lys bruker artene synet som en viktig sans for å orientere seg. Det er først på ekstremt store havdyp , eller i grotter og lignende der det knapt kan måles lys - at artene først og fremst benytter andre orienteringssanser , som for eksempel vibrasjoner, eller lydbølger.
Øyet består av hornhinnen, den ytre begrensning av øyet som er gjennomsiktig, iris - en blenderåpning som regulerer lysinngangen, glassvæsken - corpus vitreum og netthinnen - der nervecellene sitter.
Totalt sett er det i nervecellene de største forskjellene sitter - som vi skal komme tilbake til.
