Synet og livets krav

Dette er en  artikkel hvor jeg vil forsøke å kaste lys over hvordan forskjellige livskrav påvirker utvikling av synet .

Synet er en ekstremt viktig faktor for å overleve for de fleste arter. De artene som har for dårlig syn i forhold til sine overordnede i næringskjeden vil fort bukke under i kampen for tilværelsen.

Denne artikkelen vil fokusere på noen tilpasninger i som artene har gjort for å forsvare sin plass på jorda.

Generelt kan man si at øyets oppbygning er nokså lik i forskjellige arter. Helt fra fiskene til menneskene - er øynene utenfra betraktet nokså like.

Overalt der det er lys  bruker artene synet som en viktig sans  for å orientere seg. Det er først på ekstremt store havdyp , eller i grotter og lignende der det knapt kan måles lys  - at artene først og fremst benytter andre orienteringssanser , som for eksempel vibrasjoner, eller lydbølger.

Øyet består av hornhinnen, den ytre begrensning av øyet som er gjennomsiktig,  iris - en blenderåpning som regulerer lysinngangen, glassvæsken - corpus vitreum og netthinnen - der nervecellene sitter.

Totalt sett er det i nervecellene de største forskjellene sitter - som vi skal komme tilbake til.

(Klikk på bildet for å få det større) I alle arter er øynene og synet først og fremst innrettet på å oppfange bevegelser, ettersom bevegelser kan innebære  å få mat (hvisman er oppe i næringskjeden) eller å bli mat (hvis man er lengre nede). De færreste skapninger  - kanskje bortsett fra mennesket -sitter og betrakter naturen - selv om den er utrolig vakker. Selv iguanene som sitter på steinene på Galapagos og ser utover havet gjør ikke det først og fremst for å beundre havet - (hvorfor sitter de der tror du...?)
Synet og livets krav
No items found.
No items found.