Diabetes kan deles i 2 hovedtyper, type 1 og type 2. Type 1 debuterer gjerne i yngre alder, ofte akutt, med et dramatisk sykdomsbilde. Sykdommen er karakterisert ved at pasienten er avhengig av tilførsel av insulin for å opprettholde livet.
På det mikroskopiske plan er sykdommen karakterisert ved at de såkalte Langerhanske øyer i pancreas (bukspyttkjertelen) blir ødelagt. Det er disse som produserer insulin i kroppen. Diabetes type 2 debuterer gjerne i høyere alder - dvs. fra 40-50 års alder og oppover. Kroppen produserer insulin, men mindre enn det man trenger for å opprettholde et normalt blodsukker. I de fleste tilfeller vil pasienter med DM2 få rimelig bra regulert sykdom ved å gå ned i vekt, samt å mosjonere mer, eventuelt kombinert med tabletter som øker det tilgjengelige insulin i kroppen. Sykdommen debuterer gjerne snikende, for eksempel ved at pasienten drikker mer enn normalt. Det kan derfor ofte være vanskelig å tidfeste når sykdommen startet.
Populært kan man si at diabetes akselererer aldringsprosessene i kroppen. Diabetikere er derfor mer disponert for å utvikle grå stær på et tidligere tidspunkt enn mennesker uten diabetes. Grå stær hos diabetikere behandles på akkurat samme måte som ellers, og dersom det ikke er tegn til sykdom i netthinnen (se andre artikler om dette) er prognosen etter behandling like god som ellers. Generelt kan man også si at diabetikere som har en sykdom som er godt regulert over tid, og som ikke røyker har svært gode muligheter for å slippe problemer med øynene.
Omvendt gjelder dessverre også at de som neglisjerer sykdommen og har dårlig regulert blodsukker over tid - samt i tillegg røyker - har mye større risiko for å få problemer.
Netthinneproblemer ved diabetes: Netthinnen (retina) er hinnen i øyet som inneholder nervecellene. I tillegg er det masse blodårer i netthinnen og det er disse som rammes ved diabetes - spesielt de minste og tynneste blodårene. Et sentralt trekk ved sykdommen er at de bitte små blodårene tilstoppes, og det oppstår områder i netthinnen med opphevet blodsirkulasjon. Dette fører igjen til forandringer i omkringliggende deler av netthinnen. Det skilles ut stoffer fra blodet som stimulerer vekst av nye blodårer. Disse blodårene er imidlertid skjørere enn vanlige blodåret, og som en følge av dette kan de sprekke, spesielt dersom de utsettes for strekk eller rivninger.. De nye blodårene kan vokse fremover i glassvæsken og dette kan gi problemer som beskrevet i andre artikler.