Ideelt sett skulle man ønske at den kunstige insen forandrer egenskaper når man skal se på nært hold, i forhold til på avstand – og til mellomavstander. Dette er ikke tilfelle med dagens linser.
For tiden eksperimenteres det med såkalte akkomodative linser. Dette er linser der den optiske delen er festet med en hengsel til opphengsmekanismen (haptikken). Den optiske delen flytter seg litt forover når man skal se på nært hold. Når øyet slappes av beveger optikken seg bakover igjen. Fordelen med denne linsen er at man hele tiden kun har ett fokus. Haloer og diffust syn skal i teorien derfor ikke forekomme. Problemet med denne linsen er at linsekapselen (hinnen rundt den gamle, naturlige linsen der den nye linsen festes) omdannes til arrvev som ikke kan bevege seg. Dermed «stivner» linsen i avstandsfokus. For tiden har også linsen en relativt liten optisk diameter, noe som kan føre til randfenomener der lyset passerer gjennom pupillen, men utenfor linsen. Foreløpig må man betegne bruk av denne linsen som eksperimentell.