Til forskjell fra blefarochalase - løs hud på øyelokk - sitter årsaken her ikke i huden som henger over øyelokkskanten - men at muskulaturen inne i øyelokket er svekket. Dette kan selvfølgelig forekomme sammen med hudoverskudd på øyelokket (se egen artikkel), og dette er en tilstand som må angripes på en annen måte.
I uttalte tilfeller kan man observere slike pasienter på gata ved at de legger hodet bakover slik at man kan se gjennom den lille øyespalten som tross alt er der.
Den vanligste formen er imidlertid en tilstand som kan komme med alder, som skyldes at senen som løfter øyelokket undergår en degenerasjon slik at den tøyes ut. Selv om muskelen som sitter over og bak øyet trekker seg sammen - blir ikke kraften overført til øyelokkskanten - pasienten greier da ikke å løfte øyelokket. I uttalte tilfeller vil øyelokkskanten dekke pupillen, helt eller delvis.
Etter en ptose-operasjon er det en viss risiko for at pasienten ikke greier å lukke øyet ordentlig - men dette problemet lar seg som regel løse med uttøyninger av senedraget i ukene etter operasjonen.
En spesiell form av dette forekommer hos barn eller hos pasienter med sjeldne muskelsykdommer (dystrofia myotonica er den hyppigste) og skyldes da manglende utvikling eller funksjon av muskelen som løfter øyelokket. Dette må opereres på spesialavdeling. Det man da oftest gjør er å legge inn en tråd som gjør at pasienten mer effektivt kan bruke pannemuskulaturen til å løfte øyelokket.
Dobbeltsidig ptose - som kan være variabel - er også et symptom på visse nevrologiske sykdommer, den mest kjente her heter myastenia gravis , oversatt til norsk "alvorlig muskelsvakhet". Ca. 700 personer i Norge har denne tilstanden ( Kilde: Wikipedia). Dette er en immunologisk betinget sykdom som skyldes at et kjemisk stoff ikke frigjøres fra nerve-muskelovergangen (acetylcholin). Behandlingen består av medikamenter som hemmer nedbrytningen av acetylcholin, og i mange tilfeller også immunhemmende medikamenter.